Strikking er noe jeg har fryktelig lyst til å bli flink til. Jeg skulle så gjerne ønske at jeg kunne trylle frem søte små plagg til mine søte små barn. Jeg oppdaget OL bloggen – hvor en hel haug med strikkere rett og slett strikket seg gjennom OL, jeg er helt målløs over alt det fine de har tryllet frem. Så flink vil jeg også bli!
Man må starte i det små når man skal lære seg å strikke. Jeg ble tipset om å prøve meg på Trudes Pixielue med hals og satte i gang. Pinner og garn ble innkjøpt og planen var å strikke en lue til hver av barna. Det klarte jeg forsåvidt også, MEN noe må ha gått galt underveis. Jeg er sikker på at jeg har fulgt oppskriften slavisk, men alikevel ble luene alt for store, alt for løse rundt ansiktet og ikke minst ble ikke mønsteret slik som på bildet (se bilde på linken over og sammenlign med mine bilder under).
Men uansett hvor mislykket jeg mener at de ble så ble barna kjempeglade. Poden er superstolt over sin nye “skjerflue” og første dagen han hadde den i barnehagen var han visst veldig opptatt av å vise frem og prate om den fine lua si. Det rører et mammahjerte det!
Her kommer resultatene:
Poden sin lue er strikket i dobbel Viking Eddagarn, jeg har fulgt oppskriften for 4 år (han er 3,5 år), men ser jo at den er alt for stor. Mulig jeg har brukt feil type pinner, og strikket litt for løst? Den passer iallefall fint til en voksen. Jeg skal prøve å strikke en ny en til han, denne gangen i størrelse to år.
Lille My sin lue har jeg strikket i dobbel PT Sport (rosa og grå), denne strikket jeg i størrelse ett år, men som dere ser er denne også alt for stor. Fargene passet forøvrig veldig bra sammen med Troll dressen hennes.
Som dere ser har noe gått galt i strikkingen, men jeg aner ikke hva. Mulig jeg har tolket oppskriften feil. Uansett er jeg egentlig litt fornøyd med meg selv, det ble nå luer til barna, og tilsynelatende er begge to storfornøyd med luene. Det er iallefall en god start
I morgen setter vi snuten mot Sverige og stedet hvor vi skal gifte oss om to måneder. Tenk, det er bare to måneder igjen! Hvor ble tiden av? Fra å tro at vi har et hav av tid har vi nå plutselig kjempedårlig tid.
I morgen skal vi iallefall på besøk til slottet igjen. Bryllupsmenyen skal prøvesmakes, vi skal i møte med konditor og detaljer skal spikres. Ikke minst vi får et døgn fri fra barn så vi kan sove lenger enn til klokken 06.00 på Lørdags morgen. DET gleder jeg meg til jeg!
Jeg er spent på hvordan slottet ser ut nå som det er vinter. Slik var det iallefall når vi var der i Mai i fjor:
Det har vært stille fra min kant en god stund, det er fordi det har gått i hundre her en liten stund. På det meste var jeg oppe i tre jobbintervjuer på en og samme dag. Man blir veldig sliten av å gå på jobbintervju og selge seg selv hele tiden. Man skal hele tiden vise det beste av seg selv og overbevise en potensiell arbeidsgiver om at jeg er den rette for jobben. MEN alle jobbintervjuene har heldigvis ført til noe positivt, nå har jeg hele to jobbtilbud å velge mellom. Så er spørsmålet om man velger rett eller ei?
Jeg er iallefall ferdig med å gå på jobbintervjuer på en god stund. Og godt er det 
Jeg fikk akkurat en hysterisk morsom epost jeg er nødt til å dele med dere!
Hvis du kjeder deg litt på jobben, så er her en idé!
1. Finn noen gamle fluer (selvdøde – i vinduskarmen eller i en av skuffene)
2. Legg dem i solen så de tørker helt ut, sånn en times tid.
3. Når de er godt tørre, så skal du bruke et stykke papir og en blyant, og la fantasien løpe. (husk å vaske fingre, når du er ferdig)
Her er noen eksempler :
Karneval er stos stas for små barn. I dag var det karneval i barnehagen og vi sendte avgårde Kaptein Sabeltann og en liten marihøne frøken i barnehagen i dag tidlig. Kaptein Sabeltann var fryktelig stolt og syntes han var fryktelig fin, lille marihønefrøken var ikke spesielt imponert over kostymet sitt. Som den dårlige bloggeren jeg er så rakk vi selvsagt ikke å ta bilder i kaoset i dag tidlig. *Shame on me*
Da jeg hentet barna i ettermiddag kunne poden stolt fortelle at hans Kaptein Sabeltann sverd var blitt brukt til å slå katta ut av sekken, han kunne også fortelle meg (passe sjokkert i stemmen) at det ikke var noen katt i sekken, men små poser med kjeks! Han syntes det nok var ganske rart å skulle slå katta ut av sekken – og så kom det kjeks i stedet.
Uansett – det var stor stas med karnevalet, Lille Marihøne hadde også blitt mer komfortabel med kostymet sitt utover morgenen og det var bare velstand i både stor og liten avdeling i barnas barnehage.
Har deres barn vært på karneval i dag?
I dag tidlig ble jeg faktisk imponert over NSB. Tenk det! Etter at jeg ved flere anledninger har spredd rundt meg med eder og galle over NSB sine manglende evner til å ta ansvar har jeg faktisk nå noe positivt å si om dem!
En togtur tidlig på morgenen er som regel en selsom opplevelse. Mange trøtte mennesker og et tog som kjører i rykk og napp. Vanligvis hører man ikke noe annet over høytaleren enn “Neste stasjon er Asker, avstigning på venstre side” eller informasjon om at toget venter på signal, det har oppstått forsinkelser etc. Men i dag tidlig kom det jammen meg en morgenfrisk stemme på høytaleren når vi nærmet oss Oslo. Mannen – som jeg antar var togføreren informerte alle om at vi nå nærmet oss Oslo, og takket for turen til de som skulle av i Oslo området. I tillegg avsluttet han med å ønske oss en fin dag! DET er det ikke ofte man hører på et helt vanlig lokaltog. Men jammen meg var det hyggelig. Tenk om alle togførerene tok seg bryet med å si noen få hyggelige ord over høytaleren? Det hjelper faktisk ganske godt på humøret!
Så tusen takk til togfører mannen denne morgenen. Du ga iallefall meg en hyggelig start på dagen!
Har du opplevd noe hyggelig i dag?
Leppene mine er ikke blandt de få tingene jeg er stolt av med meg selv, de har ærlig talt et veldig stort forbedringspotensiale og jeg håper mine søte små ikke får mine kjedelige lepper.
Her er fire grunner til at jeg ikke liker leppene mine:
Fregner: Ærlig talt; FREGNER? Hvem i alle dager har fregner på leppene da? Hva er vitsen? Med mindre jeg bruker leppestift eller lipgloss så er leppene mine prikkete! Vakkert? Ikke spesielt.
Bleke: Bleke, fargeløse kjedelige lepper. Need I say more?
Buet nedover: Jepp! Leppene mine er buet nedover, med mindre jeg går rundt med et påklistret smil ser jeg hele tiden småsur ut. Bare så det er sagt, jeg er ikke sur – det bare ser sånn ut. Ingen orker vel å gå rundt å smile konstant? (Og ingen vil vel gjøre det heller, med mindre man er en sleasy bruktbilselger eller prøver å selge time-share på Gran Canaria?)
Mangler fylde: Jeg har mer enn nok “fylde” andre steder på kroppen – kunne ikke noe av dette ha satt seg på leppene mine da?
Det finnes mange flere grunner til at jeg ikke er spesielt imponert over leppene mine, men om jeg skal fortsette å liste opp grunner til at jeg ikke liker leppene mine vil jeg ende opp i dyp depresjon. DET gidder jeg ikke bare på grunn av et par lepper!
Til slutt avslutter jeg med et pittelite bilde av leppene mine – så kan dere se selv hvor lite flatterende de er.
Dette blogginnlegget er mitt bidrag i Lypsyl og Nettavisen sin leppekonkurranse. Jeg håper dommerene velger ut akkurat meg som vinner av en av de tre MacBook Pro ‘ ene. Da ville jeg iallefall hatt en grunn til å være stolt av leppene mine!
Poden sin lue er strikket i dobbel Viking Eddagarn, jeg har fulgt oppskriften for 4 år (han er 3,5 år), men ser jo at den er alt for stor. Mulig jeg har brukt feil type pinner, og strikket litt for løst? Den passer iallefall fint til en voksen. Jeg skal prøve å strikke en ny en til han, denne gangen i størrelse to år.
